World Music Central – Runoja Review

World Music Central / June 01. 2003 / Review by Paul Donnelly

Sinikka Langeland – Runoja

There has been a great deal of interest in new music coming out of Norway, mostly in the field of jazz/ambient, so it is good to hear something which has its origins in older words and music. In this case it is rune songs, which are partly based on shamanic incantations. Since these don’t have melodies as such, Langeland has borrowed themes and tunes from Finland and Karelia.Runic incantation is often used for healing and protection and requires a powerfully emotive delivery. She certainly follows this tradition. Her voice is clear, intense and covers a wide range of expression. Of course, I don’t actually know what she is singing about but the power and purity are moving and transcendent. She fixes the listener’s attention as she shifts from near whispers to sustained vocal somersaults. Although this is an older music there are contemporary presences here in the form of Arve Henriksen and his weird otherworldly trumpet, bassist Bjorn Kjellemyr and drummer Pal Thowsen. They are all skilled improvisers, an important concept in rune song, and they contribute varied settings, both sparse and rich, alongside her commanding voice. Henriksen’s vocal style of playing is a perfect foil to Langeland, especially on Ukko and Tirun Lirun. But look out for the rhythmic bass which drives Pakeneva.

Further instrumental colour is added by Langeland’s kantele, that ancient stringed instrument which produces cascades of ringing crystal notes that, alongside bowed bass and trumpet, enhance the haunting atmospheres of tracks like Vinterrune.

At times she displays a hard edged tone to her singing, a bit like Julie Tippetts. At others there’s a trace of Mari Boine Persen. But that apart I can’t readily think of any real comparisons. It is a refreshing sound and one that I would like to hear more of.

Folkforum – Runoja Review

www.folkforum.nl – Runoja  Rewiew / 06. October 2004

Runoja – A real masterpiece

Sinikka Langeland is a singer and player of the 39-snared concert-kantele from south-east Norway.She did attrack my attention with beautiful CD’s like «Har du lyttet til elvene om natta? (1995) and «Lille Rosa» (2000). Her latest CD «Runoja» is a very special one. The word «Rune»is a Germanic word for secrets, or magic. So, singing rune songs means singing magical songs. These songs are the cultural heritage of the Skogfinns, Finnish settlers who came to the Finnskogen area roundabout 1600. Incantations (loitsu) were the most prevalent type of rune «songs» used by the Skogfinns. Not really «songs» because they don’t have melodies in the usual sense. They were chanted or read with intense emotion and power and used for protection or healing. The person who knew how to use these incantations was called «tietäjä». Another name for «tietäjä» is «runoja».

Sinikka Langeland uses melodies from Finland en Karelia as a basis for new musical settings for these old rune texts from Finnskogen. Because improvisation is a key concept in performing rune songs as well as in the ancient kantele history, Sinikka Langeland wanted to work with musicians with ex- perience in improvisation. Bjørn Kjellemyr (bass), Pàl Thowsen (drums) and Arve Hendriksen are important musicians in the Norwegian jazz-scene (check the ECM-catalogue). So, improvisation, not for the sake of it, but because it’s a natural part of this music. No endless «freaking out» but «controlled» improvisation with a clear vision that makes sense. Hypnotizing, fascinating vocals (sung, but also spoken in the form of a formula e.g. in «Tirun Lirun») with lots of respect for the tradition but far from old-fashioned. Listen to «Paleneva» which sounds like a modern «rune-rapsong». Lots of emotion in the singing of Sinikka Langeland: loving, lamenting but also shrill, defiant and fierce. Always with great passion and power (e.g. in «Vinterrune»). A perfect illustration of this brilliant fusion between traditional and modern music is «Steinrune». A traditional opening with voice and kantele joined by drums and bass which give this song a lovely, natural swing. And listen to the trumpet of Arve Hendriksen. Very smooth and light.. It feels like a gentle breeze, enjoyable and refreshing. Very intelligent drumming by Pàl Thowsen. Never a dull moment, dynamic («Ulverune») and with»swing». Combined with the rich, dark sound of the bass of Bjørn Kjellemyr this duo forms a world-class rythm-section. Beautiful contrast in «Amplainen» between the high kantele-tones and the dark bass. The same bass that gives «Voi Veikkonen» it’s enormous boost.

A very impressive and important CD. I call it a real masterpiece. Rating: 9+

Paul van de Wiel
www.folkforum.nl

Britt Rogstad – Påsketona Review

Britt Rogstad / 07.04.04

Barokt reisedfølge gjennom påsken

Organist Kåre Nordstoga og kvedar Sinikka Langeland forener norske folketoner og Bachs orgelbearbeidelser av de samme folketonene på CD-en Påsketona.

Påsketona Folketoner/J. S. Bach Sinikka Langeland og Kåre Nordstoga (orgel) Innspilt i Nidarosdomen på barokkorgelet fra 1741 Nordic Sound

Kvedar Sinikka Langeland og organist Kåre Nordstoga har sammen gjort en musikalsk reise gjennom påsken. CD-en Påsketona viser at norske folketoner og urbane Bach klinger ut av samme malm.

Plata er spilt inn på Nidarosdomens praktfulle barokkorgel. Musikerne gir lanseringskonsert i Oslo domkirke 1. påskedag. – Folketonene er hentet inn fra forskjellige steder i landet. Nidaros er midt i Norge og kan representere alle. I middelalderen kom pilegrimer til denne byen med impulser fra den store verden og møtte norske tradisjoner og vår folkemusikk her, sier Sinikka Langeland.

Samme kilde. Kvedaren synger de eldgamle påske- salmene som har vandret på kryss og tvers i Europa gjennom hundreårene. Mens organisten spiller Johann Sebastian Bachs orgelbearbeidelser av de samme folketonene. – Når vi lar den gamle norske salmesangtradisjonen og Bachs orgelkoraler få fritt spillerom, ikke sammen, men hver for seg, side om side, speiler de hverandre og utfyller hverandre. Ut- valget på vår plate viser godt at urbane og kontinentale Bach og de religiøse folketonene fra norske daler har utspring fra samme kilde, fastslår Kåre Nordstoga.

Gregoriansk preg. CD-en er bygd opp dramaturgisk som en film. Christ laae i Dødens Baande utgjør både anslaget og «the point of no return», og peker mange scener framover i Jesu dramatiske lidelseshistorie. Så presenteres påskepasjonens akter i kjent rekkefølge: Offer, korsfestelse og død. Finalen innledes med Christ stod op af Døde, en av de eldste salmene som fortsatt er i bruk. Livet har seiret og gleden bryter løs i ord som i klanger til slutt. – Både tekster og melodier på denne plata sveiper innom noe som føles kjent. Likevel er det ikke disse påskesalmene vi bys i kirken i dag? – Den gamle salmesangtradisjonen er sprunget ut av folkemusikk og kalles Kingo-tona. Melodisk bygger de på den lutherske koral, men måten å synge dem på har bevart mange trekk fra middelalderens gregorianske sang, forklarer Langeland.

Kåre Nordstoga legger til: – Folketonene forsvant fra gudstjenestene i Norge da det ble vanlig med orgel i kirkene utover på 1800-tallet. De slapp ikke inn igjen før i 1920 og da i normalisert form uten utsmykning og ornamentikk som var så typisk for kvedartradisjonen, men vanskelig å forene med orgelet. Mange har ment at organistene kom og ødela mangfoldet i kirkesangen. Ornamentikk med sløyfer og kruseduller preget ikke bare sangen, men både musikk, arkitektur og billedkunst under barokken. Det er barokkmesteren framfor noen, Johann Sebastian Bach selv, et fremragende eksempel på med sine fantasifullt utsmykkede koraler. Innendørs i Oslo domkirke snor frodige og bladgullskinnende akantusranker seg opp og ned søyler og gesimser. På orgel og prekestol gror de tett i tett.

Reise. – Alle ledige rom og flater skulle fylles og utsmykkes under barokken, nikker Nordstoga. Han er organist i Oslo domkirke, og sammen med Langeland inviterer han til en musikalsk reise gjennom påskens budskap om lidelsen og oppstandelsen i kirkerommet 1. påskedag.

 

Idar Karevold – Påsketona Review

Idar Karevold / 07.04.2004

Påsketoner på vandring

PÅSKETONA Sinikka Langeland, kveding, Kåre Nordstoga, orgel Nordic Sound

En innspilling med påsketoner og tekster der historie og tradisjon går hånd i hånd.

Kirkens melodier har beveget seg fra sted til sted. Ikke alltid i takt med budskapets utbredelse, men alltid i pakt med det. Mange av melodiene som benyttes i gudstjenestefeiringer i Europa har beveget seg fra kirkerommet og ut blant folk og der blitt ikledd ny drakt. Musikalsk fantasi og improvisasjonskunst har forandret og fornyet dem, og i noen tilfeller har endringene vært så omfattende at melodienes opprinnelse er blitt borte for øret.

En innspilling med folkesangeren Sinikka Langeland og organisten Kåre Nordstoga viser fellesskapet i den melodiske arven som hører påsken til. Langeland synger dem i varianter som finnes i norsk og nordisk tradisjonsmusikk. Nordstoga spiller J. S. Bachs bearbeidelser, og de aller fleste er hentet fra samlingen Orgelbüchlein.

Innspillingen er gjort på Wagner-orglet i Nidarosdomen, og kombinasjonen av det barokke klangbildet med folkeversjonene av de gamle salmemelodiene og tekstene åpner for et blikk på melodiske vandringer som strekker seg over flere hundre år.

Stoffvalget er kresent. Det er ikke enkelt å finne versjoner som passer sammen. Bachs Orgelbüchlein består av korte og relativt enkle utsettelser. Salmetoner på folkemunne er gjerne tillagt ornamenter og forsiringer som kan minne om barokkens improvisasjonspraksis. Dette forener de vokale og instrumentale versjonene. Innspillingen gir flere musikalske åpenbaringer, en av dem ligger i de tre versene i J. S. Bachs Christ ist erstanden (BWV 627) som blir koblet sammen med gammelt og nytt i tre vers av Christ stod op af Døde av henholdsvis Magnhild Almhjell fra Tingvold, Andris Vang fra Valdres og Sinikka Langeland. Den gir inntrykk av hva det handler om når melodier beveger seg fra land til land og fra miljø til miljø.

Det er grunn til å glede seg over innspillingen.

 

Trond Erikson – Påsketona Review

Anmeldt av Trond Erikson / 05.04.2004

Musikalsk høytid

SINIKKA LANGELAND / KÅRE NORDSTOGA: «Påsketona», Nordic Sound NOSCD 1964 (2004). Spilletid: 43.39

To musikkstiler møtes på denne platen. Norske folketoner vakkert formidlet av Sinikka Langeland er satt opp mot Johann Sebastian Bachs mektige orgelverker. En kombinasjon som umiddelbart ikke er naturlig å koble. Men de to musikerene har virkelig valgt å plukke musikk som står godt til hverandre. For det er faktisk de samme salmene som presenteres på denne platen av de to eminente tolkerne.

Langelands tolkninger av folketonene er av det «stille» slaget. Og man aner dramatikken i de enkle folektonene som synges, men det er når klangene fra Wagner-orgelet i Nidarosdomen bruser, man virkelig fylles av den smerte og lindring disse salmene inneholder.

Det er med andre ord spennende å se hvordan de gamle folketonene har blitt variert på sin vandring gjennom Europa siden middelalderen og noen kanskje fra enda tidligere tider. Bachs koralbearbeidelser er hentet fra Orgelbüchlein og er i Nordstogas tolkninger en nytelse å lytte til. Denne platen er både en stillfaren påskemeditasjon, og en virkelig klassisk nytelse. For folketonene og Bach, side om side, speiler hverandre. De utfyller hverandre på en fasinerende måte og fører oss via både folkets tradisjon og den store mesters geniale musikk ned i dypet av påskemysteriets drømmeaktige visdom.

Ole Einar Andersen – Påsketona Review

Anmeldt av Ole Einar Andersen / 06.04.04

Utsøkt påskemusikk

Så herlig langt unna «idol-karaoke-sangen» som det trolig går an å komme!

PÅSKETONA Sinikka Langeland (sang) Kåre Nortdstroga (orgel) Nordic Sound

Noen kvikk-lunsj er denne plata definitivt ikke. Men minst like uunnværlig som sjokoladen og appelsinen, og med et musikalsk næringsinnhold som overgår det meste. Påsketona, er rett og slett et utsøkt musikalsk påskemåltid hvor norske folketoner/salmer uten tonefølge (med et flott unntak) veksler med beslektede orgelkoraler og -forspill av J.S.Bach. Slik blir plata også en spennende illustrasjon av hvordan sentraleuropeiske salmetoner og orgelkoraler ofte ble gjort «stedegne» og «norske» gjennom norske folkemusikere.

Folkemusikeren, kvederen og sangeren Sinikka Langeland er så til de grader under huden på materialet at hun skaper seg stor frihet og rom for personlige tolkninger. Sinikka synger i troskap mot tradisjonen, men ikke i fangenskap av den! Hun bygger på gamle opptegnelser, lydopptak og samtaler med tradisjonsbærere. Men salmene formidles ikke som vakre objekter til betraktning i glassmontre. Hun løfter dem ut og gir dem til oss. Det skjer med en vidunderlig vokal ornamentikk, et filigransarbeid å fryde seg over.

Superlativene gjelder også Kåre Nordstogas Bach-spill på platas tredje «artist» – nemlig barokkorgelet, det såkalte «Wagner-orgelet» i Nidarosdomen. Orgelet har en unik tonepalett, og Nordstoga utnytter den med en til dels forfriskende kobling av orgelstemmene. Plata ble innspilt i Nidarosdomen så sent som i januar i år. Tekstheftet er fyldig og opplysende, og coveret ytterst delikat.

Høydepunkt: «Jesus op paa Korset stod»/Da Jesus an dem Kreuze stund», «Som den gyldne sol frembryter»

 

Carl Petter Opsahl – Påsketona Review

Jordnær og inderlig påskemusikk

PÅSKETONA Sinikka Langeland / Kåre Nordstoga

Det er en egen ro og inderlighet over musikken som Sinikka Langeland og Kåre Nordstoga presenterer på sin påskeplate. Sinikka har hentet frem noen av perlene i norsk folkelig sang, som Ragnar Vigdals versjon av «O hoved høit forhånet»og Tor K. Villands Kyrie-varianter. Med klokkeklar stemme og sikker sans for ornamentering gir hun nytt liv til de gamle melodiene.

Kåre Nordstoga har plukket ut melodier fra Johan Sebastian Bachs Orgelbüchlein, med versjoner av kjente koraler som «Christ lag in Todesbanden» og «Christ ist erstanden». Med hovedsaklig lavmælte registreringer får folketonene derved en balansert instrumental ramme. Lidelse og triumf gis et sparsomt meditativt uttrykk, vel verdt å ta med seg i påskesekken.

Carl Petter Opsahl.

The Organ – Påsketona Review

The Organ / www.theorganmag.com

Folk Hymns and J S Bach

Sinikka Langeland, folksinger Kåre Nordstoga at the Baroque organ of Nidaros Cathedral
NORDIC SOUND NOSCD 1964 43’39»
www.nordicsound.no

In Issue 326 of The Organ I reviewed a recording that cleverly juxtaposed J S Bach’s Orgelbüchlein with the hymns and chorales from which the works were derived. Here we get a similar idea but with a contemplative ‘new age’ outlook from a singular voice that radiates a raw power against the refinements of Bach’s keyboard equivalents.

The theme is Easter and begins with Bach’s Christ lag in Todesbanden played by Kåre Nordstoga on the magnificent baroque organ to be found at Nidaros Cathedral, Trondheim, Norway. This 1740-41 two-manual and pedal instrument, built by Joachim Wagner and restored by Jürgen Ahrend in 1993-94, has a high pitch at A=453 Hz yet produces a fine sound for the performance of Bach. Plenty of sonic colours in the detailing give the authentic taste of Bach, which will appeal to those who take their Bach seriously. Nordstoga defines Bach with uncomplicated mixtures acting as a clear conduit in the passage of ideas from organ to voice. Sinikka Langeland’s voice is receptive not only to the words but in understanding the follow-through of each instrument that gives their togetherness a natural communication of this most intense of religious themes.

English translations are included in the booklet together with details of the organ, while twenty tracks split between organ and voice complete the narrative of a disc that I can only recommend wholeheartedly.

DA

LÜBECKER NACHRICHTEN

Norwegische Orgel-Weihnacht

Andreas Liebig, 1962 in Gütersloh geboren und von 1989 bis 1993 Lehrbeauftragter für künstlerisches Orgelspiel an der Musikhochschule Lübeck, ist seit Jahren als Kantor an dänischen und norwegischen Kirchen tätig. An der barocken Wagner-Orgel von 1741 im gotischen Dom zu Trondheim, dem norwegischen Nationalheiligtum, hat Liebig nun Johann Sebastian Bachs sämtliche Weihnachtschoräle aus dem Orgelbüchlein, den Leipziger Chorälen und den Canonischen Veränderungen eingespielt. Die Sopranistin Sinikka Langeland singt dazu die Volkstonvarianten ihrer norwegischen Heimat, denen dieselben Melodien zu Grunde liegen, die Bach in seinen Chorälen benutzt hat. Heraus gekommen ist eine faszinierende Mischung aus anderthalb Jahrtausenden Musik zu Weihnachten. Bach-Choräle und norwegische Volksweisen passen hervorragend zusammen, ein wahrer Sternenklang

Zeitungsverlag Neue Westfälische GmbH & Co

Bach trifft Folk: «Stjerneklang» Andreas Liebig verlegt die Weihnachtschoräle in eine norwegische Winternacht

VON THOMAS KLINGEBIEL Gütersloh. Ein auf den ersten Blick recht überraschendes Crossover: Bachs Weihnachts-Choräle auf einer CD, sozusagen Bit an Bit, neben norwegischem Folkgesang. Die Produktion mit dem vielversprechenden Titel «Stjerneklang», aufgenommen von dem aus Gütersloh stammenden Organisten Andreas Liebig und der norwegischen Folksängerin Sinikka Langeland, ist jedoch (auch) musikhistorisch stimmig.

Denn sämtliche Stücke der CD, Bachs Weihnachtschoräle aus dem «Orgelbüchlein» (BWV 599-612), aus den «Leipziger Chorälen» (BWV 660 und 661) und seine berühmten «Canonischen Veränderungen» über «Vom Himmel hoch da komm ich her» (BWV 769) sowie die traditionellen norwegischen Volksgesänge, basieren auf denselben uralten Advents- und Weihnachtshymnen. Die Melodien zu «Puer natus», «In dulci jubilo» oder «Nun komm, der Heiden Heiland» durchwanderten vor bis zu anderthalb tausend Jahren zunächst Europa und gelangten schließlich auch an die Peripherie des Kontinents, nach Norwegen. Dort bilden sie bis heute einen lebendigen Teil der Volkskultur.

Es ist schon eine faszinierende Hörerfahrung, diese beiden so unterschiedlichen Ausprägungen desselben musikalischen Materials, Bachs geniale Kontrapunktik und die charakteristischen Melismen und natürlich-temperierten Skalen des Volksgesangs nebeneinander, zuweilen sogar parallel bestaunen zu können. Andreas Liebig (40), der Anfang der 90er Jahre in Gütersloh die ersten «Russischen Kulturtage», Vorläufer des heutigen «Forums Russische Kultur», ins Leben rief, hat die insgesamt 43 Stücke der CD in thematische Blöcke gegliedert. Ein fünfteiliger Zyklus zu «Kom, du Folke-Frelser Sand» bildet den Auftakt: Zunächst erklingt das Choralvorspiel «Nun komm, der Heiden Heiland» (BWV 659), Höhepunkt der «Leipziger Choräle», dann singt Sinikka Langeland vier Strophen des Lieds auf Norwegisch, gefolgt von Bachs Trio BWV 660 über dieses Thema, ebenfalls aus den «Leipziger Chorälen». Eine Vokalimprovisation der fünften Strophe, gesungen über den «Nun komm…»-Choral aus dem «Orgelbüchlein» und Bachs dritte Bearbeitung des Chorals aus den «Leipziger Chorälen» (BWV 661) bilden den Abschluss dieses ersten Teils – ein vielschichtig- vertiefendes Klangerlebnis. Gleiches gilt ohne Abstriche auch für die folgenden Zyklen, bis hin zum krönenden Finale mit Bachs überirdisch-schönen, kurz vor seinem Tod komponierten «Canonischen Veränderungen» über «Vom Himmel hoch, da komm ich her». Andreas Liebig, seit Jahren in Norwegen lebender, mit internationalen Preisen ausgezeichneter Organist, stellt seine frappierende Technik in jedem Takt in den Dienst eines auch inhaltlichen Ausdrucks dieser einzigartigen Musik. Er spielt auf der legendären historischen Barock-Orgel von Joachim Wagner im Nidarosdom zu Trondheim, deren Klang hier beeindruckend eingefangen ist. Sinikka Langelands farbenreiche Stimme gibt den bekannten Melodien, zum Beispiel «Jesu, du min glaede» – Jesu meine Freude, etwas von der Archaik ihres Ursprungs zurück und lässt sie so neu entdecken.

Im November und Dezember haben Langeland und Liebig ihre bemerkenswerte Klangreise zum Weihnachtsstern in Oslo, Lillehammer, Berlin, Chicago und Minneapolis konzertant vorgestellt. Bis sie ihren «Stjerneklang» auch in Ostwestfalens Kirchen aufgehen lassen, ist man mit der CD bestens versorgt.

Østlendingen – Stjerneklang Review

Østlendingen / Anmeldt av Knut Fjeld

Veldig ekte

Hedmarks egen Sinikka Langeland og den tyskfødte organisten Andreas Liebig gjør julen på sin egen måte, og nå kan også platekjøperne glede seg over den særdeles kritikerroste konserten «Stjerneklang». Innspillingen er gjort i Nidarosdomen, og det gir en julevakker akustisk ramme rundt det som også er en musikalsk reise til julestjernen; Langelands framføring av norske folketonevarianter av julesalmer som har vandret gjennom Europa i mer enn tusen år, mens Liebig gir bakgrunnen gjennom Bachs julekoraler.

Ekte, stemningfyllt og stilsikkert.

Bergens Tidende – Stjerneklang Review

Bergens Tidende / Anmeldt av Egil Horne Mikkelsen / 10.12.02

Forunderlig men velfungerende.

Her er vi trolig fremme ved julens mest stemningsfulle plate. En av vårefremste folkemusikere, Sinikka Langeland, her sammen med organist Andreas Liebig på Nidarosdomens orgel. Dette er nok julens mest beroligende og kanskje vakreste plate. Deilig midt oppi alt det evinnelige julesurret å høre Bachs majestetiske julekoraler side om side med Sinikka Langelandsrotekte norske folketoner. En forunderlig men ytterst velfungerende miks. Enliten perle av en plate i møtet mellom Langelands dype Finnskog og Liebig’ Bach-koraler.

Dagsavisen – Stjerneklang Review

Dagsavisen / Anmeldt av Mode Steinkjer / 01.12.02

Folkelig Bach

Ikke sjelden blir juleplater til ut fra en idé om å sette forskjellige musikkuttrykk sammen til en helhet. Det er ikke alltid det klaffer, mens andre ganger opphøyes elementene i en større helhet. Det siste er tilfelle med «Stjerneklang» som er folkesangeren Sinikka Langelands møte med Bachs julekoraler spilt av Andreas Liebig på det umåtelig flotte Wagner-orgelet i Nidarosdomen. Det er blitt en klangfull plate, med mektige tolkninger av Bachs barokke koraler og introduksjoner som platens mest utbredte uttrykk, mens Langelands gjenkjennelige stemme nærmest understreker det slektskapet som ligger mellom klangene og de kirkelige sangene. Anene til disse har vandret som folkesanger gjennom Europa og kommet til Norge blant annet via s angen i kirkeskipet, og i sangen og i orgeltonenes opphav merker vi den samme følelsesrikdommen. Sammen er Langelands improvisatoriske folketonestemme og den evnerike Liebigs orgelspill en ren a-ha-opplevelse i sin samstemte enhet, mens de hver for seg imponerer og skaper stemninger og lutter høytidsglede.

VG – Stjerneklang Review

VG / Anmeldt av Carl Petter Opsahl / 17.12.02

Gammeldags julefred med Bach og folketoner.

Det er ikke noe nytt med musikken til kveder Sinikka Langeland og organist Andreas Liebig, derimot noe forfriskende gammelt. Her er ingen kvikke oppfriskninger av slitte julesanger, men verdige fortolkninger av norske folkeviser og Bachs advents- og julekoraler. Liebig har funnet frem de varmeste og mest intime klangene i Nidarosdomens Wagner-orgel og fremfører koralene med stor ro kombinert med dansende friskhet. Sinikka Langelands stemme klinger trygt mellom de mektige pipene og presenterer en mild tonal og melodisk kontrast. Hun henter frem stoff fra Østerdalen, som den mektige Kyrie-melodien etter Marit Holmen, men gir også folkemusikalsk drakt til noen av koralene. Langeland og Liebig byr på en tidsreise bakover i tiden til alle som trenger en pause i julestria.

Dagbladet – Stjerneklang Review

Dagbladet / Anmeldt av Øyvind Rønning / 10.12.02

Tradisjonell folkesang og Bach i mektig forening.

Norsk folkesangtradisjon og Johann Sebastian Bachs variasjoner og forspill til tyske koraler er den interessante og originale fellesnevneren for denne mektige julekonserten som Sinikka Langeland (sang) og Andreas Liebig (orgel) har spilt inn i Nidarosdomen. Det restaurerte Wagner-orgelet klinger fulltonende fra spinkel tone til fullt brus, Langeland synger inderlig og klokkeklart, og kjente julesanger som «Et barn er født i Betlehem» og «Jeg synger julekvad» får ny drakt. Plata er også utstyrt med et teksthefte som gir bred innføring i kulturhistoruen rundt denne musikken.

Vårt Land – Stjerneklang Review

Vårt Land / Anmeldt av Olav Egil Aune / 27.11.02

Juletoner på vandring

Når vi har gjort «kva gjerast skulle», kan vi – jeg hadde nesten sagt bør vi – sette oss ned, lukke øynene og ta inn over oss den stillferdige og ettertenksomme julegleden Sinikka Langeland og Andreas Liebig senker oss ned i.En antistressjuleplate, som krever konsentrasjon og gir stillhet. Den er, som en kan vente av kunstnere med stor integritet,fri for plastikksnødryss og ringlende ørenslyd. Den er rett og slett det den er, en sammenhengende «fortelling»der folkemusikeren Sinikka Langeland – med sin særegne stemme og folketonetro artikulering – synger norske folketonevarianter av de samme julemelodiene som Johan Sebastian Bach skrev sine julekoraler over. De er også her, Andreas Liebig spiller julekoralene fra Bachs Orgelbüchlein, Leipziger Chorale og Canonische Veränderungen i sin helhet på Wagner-orgelet i Nidarosdomen.

To kunstnere som ikke støyer med de støyende, men som i all sin alminnelige skjønnhet synger og spiller toner inn mot det store, nemlig at Gud har gjort sine forberedelser. «Det er ei glede å høyre kor samspelet mellom Sinikka Langeland og Andreas Liebigutvidar vår musikalske oppleving av nokre av våre vakraste julesalmar», skriver Sondre Bratland i teksten som følger cd-en. Det er reklame som holder.

Dette er ekte vare i den ofte, kanskje litt for søte juletid.

Adresseavisen – Stjerneklang Review

Adresseavisen / Anmeldt av O.E.Andersen / 12.08.02

Ekte Høytidsstund.

(Jule)høytid er et ganske utvannet begrep i våre dager. Denne plata er med på å gi det skikkelig innhold igjen

Kinderegg har altså ikke monopol på «tre ting på en gang».I alle fall er dette ei plate til frydefull oppdagelse, opplevelse ogopplysning – ja endog oppdragelse. Med stor kunstnerisk integritet og gjennomført kvalitet er Stjerneklang blottet forfrieri til annet enn musikkgleden og nysgjerrigheten. Folkesangeren Sinikka Langeland og organisten Andreas Liebig erbegge karismatiske utøvere og fortolkere. De når fram. Det skader selvfølgelig heller ikke at plata er innspilt i Nidarosdomen og at Bach spilles på katedralens musikalske smykke, Wagnerorgelet. Tvert i mot er det et poeng at plata er knyttet til et viktig europeisk pilegrimsmål. For de «norske» julesalmene er selv vandrere som er kommet hit – formet og påvirket gjennom århundreder. Ved siden av utsøkt musikalitet, er nettopp dette det fascinerende med Stjerneklang-konseptet: demonstrasjonen av både europeisk sammenheng/felleseie og nasjonal stedegenhet/særpreg gjennom koblingen mellom Bachs julekoraler ognorske folkemelodi-varianter. Historien har vist at materialet er ytterst slitesterkt. På platapresenteres og framføres det dessuten slik at det fortoner seg spennende og forfriskende. Orgelkoraler og sang hver for seg -og i de største lykkestundene sammen. Alt i alt 43 spor (!) med godt over en times musikk. Det er vakkert, stilig, og nært.

Stjerneklang har alle kvaliteter til å bli en klassiker. Høydepunkt: «Kom du Folke-Frelsar sand» og «Saa langt som HimlensHvelving naar» med ledsagende orgelkoraler.

Konsertanmeldelse – Stjerneklang

Review Massimiliano Martinoni Corriere del Ticino / 14.07 2003

Andreas Libig och Sinikka Langeland i huvudrollen i Magadins kyrka

Fredagens framförda konsert, ingående i Magadino-festivalen, var utan tvivel mycket speciell. Två norska interpreter såg till att kvällen vid Lago Maggiores strand blev varierationsrik, en kväll under vilken orgeln föreföll foga sig i röstens belägenhet, instrumentet ur vilket det logiskt stammar. Det tredje mötet under denna säsongs orgelkonserter slog in på en väg som korsade olika liturgiska ögonblick under kyrkoåret och Bach-melodier som korresponderar med det folkliga (eller viceversa?), utförda av respektive Andreas Liebig på orgel och Sinikka Langeland, sång. Med andra ord lyssnade vi på en serie koraler, framförda på orgel i Bachs versioner (hans koraler är grundade i redan existerande melodier, exempelvis lutherska koraler), och kantater, a cappella såväl som lagda ovanpå cantus firmas-versionen för orgel.

Konserten styrdes av Langeland, som utöver att ha en förbluffande klar och livlig röst, sjöng berörande i mittskeppet och högkoret, och fångade den närvarande publikens uppmärksamhet. Inte för att hennes röst har behov av särskild uppmärksamhet för att träffa den som förblir lyssnande, med sin kort sagt optimala intonation, överraskande väl kontrollerad och modulerad, varken för kraftig eller obehagligt snabb. Optimal var som alltid också synkroniseringen med orgeln under styckena för två. Orden förblev obegripliga, men klart och tydligt fördes arian i hamn, och den mystiska känsla som varje sång framsuggererade. Andreas Liebigs val av sång var en behaglig Bach, varierad i sin tolkning liksom i sitt register, också tack vare växlandet med rösten som åter och åter fick styckenas variation att genupplevas i sina olika klangfulla volymer, passande till sångerskans stämma. Som ett kapitel vid sidan av förtjänar organistens två fristående verk att nämnas: den grandiosa Passacaglian i e moll (BWV 582) framfördes i slutet av konsertens första del, och Preludium och fuga i ess dur (BWV 552), som avslutade konserten. I bägge fallen klingade en väsentlig Bach fram, imponerande, väl tillvaratagen och elaborerad.

Särskilt i Passacaglian fanns det njutbara och medryckande registreringar som måste värderas högt, och behandlingen klargjorde alltid motivet. Vår utövares teknik var alltid på höjd med kompositören. Det enda nya under denna vackra afton: avsaknaden av ett detaljerat programblad för att kunna följa med i växlingen mellan de olika kantaternas motiv, särskilt behövligt för den som inte har stor förtrogenhet med koralerna.