Sinikka Langeland er sanger, kantelespiller og komponist bosatt på Finnskogen, Norge
Takket være sin bemerkelsesverdige vokal- og spilleteknikk på kantele har hun blitt beskrevet som å høres ut som et helt orkester på egen hånd. Sinikka har spilt inn sin musikk for det legendariske plateselskapet ECM Records siden 2006.
Hun ble født på Kirkenær i Sørøst-Norge i 1961, og studerte piano, gitar og sang viser. I 1981 oppdaget hun instrumentet kantele, som skulle bli hennes fremste musikalske interesse ved siden av sangen. På 1980-tallet viet hun seg også til teaterarbeid og studier ved Ecole Jacques Lecoq i Paris, på jakt etter nye tilnærminger for å utvikle sin kreativitet. Dette førte henne tilbake til musikken og studier i folkemusikk, dans og musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor hun tok sin grad i 1992. Deretter kastet hun seg inn i et omfattende forskningsprosjekt for å lete gjennom arkiver etter tradisjonsmusikk fra Finnskogen. Samarbeid med andre folkesangere, musikere og produsenter var en svært fruktbar del av dette arbeidet, og blant disse var Ove Berg den viktigste – lydtekniker og produsent for plateselskapet Nordic Sound. Ove Bergs fremragende opptak i Grue kirke av Sinikka som synger middelalderballader, Strengen var af røde guld og Lille Rosa, utgitt av Grappa Musikkforlag, ble begge nominert til Spellemannspris.
Sinikkas sanger handler ofte om forholdet mellom mennesket og natur. Med sin første solo-CD i 1994, Langt innpå skoga, innledet hun et tiårig samarbeid med Helge Westbye fra Grappa Musikkforlag. Hun fulgte opp med Har du lyttet til elvene om natta i 1996, med nyskrevet musikk til dikt av tømmerhogger Hans Børli. I 1996 mottok hun to priser: Finnskogprisen og Vardenprisen.
Mellom turneer vender Sinikka tilbake til sitt kjære Finnskogen. Finnskogen ble befolket av skogfinnene på 1600-tallet, som i dag har status som nasjonal minoritet i Norge. Sinikkas finske røtter stammer fra moren Aila som kommer fra Karelen. Finnskogen er rik på myter, vakker natur og dyreliv, og dette, kombinert med tilstedeværelsen av et miljø som arbeider aktivt for å fremme kunst og kultur, bidro til hennes beslutning om å bosette seg på Svullrya i 1992. Det finske språket snakkes ikke lenger i området, men de gamle runesangene bærer det skogfinske språket og en forunderlig poesi forankret i en gammel magisk skogkultur. Hennes besluttsomhet om å blåse liv i runesangene resulterte i boka Karhun emuu og CD-ene Tirun lirun og Runoja. Tore Hansens malerier og illustrasjoner til hennes bøker og CD-er utgjør et kraftfullt bidrag fra en av Norges mest høyt ansette kunstnere. Sinikka ble tildelt Edvardprisen for Runoja og Norsk-Finsk kulturpris i 2003 sammen med Ove Berg. I 2010 fikk hun Rolf Gammleng-prisen og i 2012 den svært prestisjefylte Sibeliusprisen.
Runesangene inneholder noen kristne elementer, men etter å ha funnet folkelige varianter av Kyrier samt flere gamle varianter av religiøse folketoner, begynte Sinikka å sette de gamle salmene i folketonedrakt side om side med J.S. Bachs orgelkoraler fra samme kilde. Dette prosjektet resulterte i fem innspillinger og en rekke konserter i både store og små kirker i Norge, Polen, Russland, Holland og Belgia, sammen med organisten Kåre Nordstoga og bratsjisten Lars Anders Tomter.
I Sinikkas ungdomsår var nabobyen Kongsvinger hjemsted for en stor musikkfestival. Hun var selv leder av en viseklubb kalt "Den vesle svarte Æljen" og reiste rundt og spilte sangene sine. Musikkfestivalen gav henne en av de første scenene hun opptrådte på, og lot henne også høre dyktige jazzmusikere som Jan Garbarek, Radka Toneff og Arild Andersen. Hun begynte å sette musikk til Hans Børlis dikt, og fremfører fortsatt noen av dem med nye arrangementer.
Tradisjon
Sinikka Langelands sanger handler ofte om forholdet mellom mennesket og natur slik det kommer til uttrykk i tradisjonell og moderne poesi. Hun bor på Finnskogen, 140 km nord for Oslo nær grensa til Sverige. Finnskogen ble befolket av skogfinner på 1600-tallet og har i dag status som nasjonal minoritet i Norge. I 2025 åpnet det nye Norsk Skogfinsk Museum og som del av åpningen ble Sinikkas musikk arrangert for hennes ensemble og KORK og framført på en utekonsert på Svullrya med 1350 tilhørere.
Sangstil
Sinikkas sangstil bærer preg av både runesang og kveding (tradisjonell sangteknikk) samtidig som det er noe tidløst og særegent over hennes tolkninger av både gammel og ny poesi.
"Being in a room with Sinikka Langeland is like being charmed into a northern forest under a night sky,” skrev Fiona Talkington i Songlines. "Her presence and her voice are magical, but when she plays her kantele you can almost feel nature itself quivering with joy."
Kantelen
Kantele er et strengeinstrument som hovedsaklig kommer fra områder der finsk-ugriske språk tales. Sinikka spiller en konsert-kantele med 39 strenger. Den er bygd av Hannu Koistinen, strekker seg over 5 og en halv oktav og kan stemmes i alle tonearter. Den eldste typen kantele har 5 strenger, og femtonemelodiene varieres gjennom improvisasjon. Sangen og kantelespillingen utfyller hverandre, og hun har ofte blitt beskrevet som om hun synger gjennom instrumentet sitt.